Regn ut hvor mye du ville veid på Mars, Månen eller andre himmellegemer, basert på tyngdekraften der sammenlignet med Jorden.
Det er viktig å skille mellom masse og vekt. Massen din er konstant uansett hvor i universet du befinner deg — den forteller hvor mye materie kroppen din består av. Vekten, derimot, er kraften tyngdekraften trekker deg med, og den endrer seg fra sted til sted.
Ulike himmellegemer har ulik masse og radius, som til sammen bestemmer overflategravitasjonen. Jorden har en tyngdeakselerasjon på 9,81 m/s², mens for eksempel Månen bare har omtrent 1,66 m/s² — derfor veier du mye mindre der, selv om massen din ikke har endret seg i det hele tatt.
Fordi det er masse, ikke vekt, som beskriver hvor mye materie kroppen din består av. Vekten er kraften tyngdekraften trekker deg med, og siden Månen har mye svakere overflategravitasjon enn Jorden (omtrent 1,66 m/s² mot 9,81 m/s²), blir denne kraften — og dermed vekten din — mye lavere der, selv om massen din er akkurat den samme.
Overflategravitasjon avhenger av både masse og radius. Et himmellegeme med stor radius sprer massen sin over et større areal, noe som kan gi lavere overflategravitasjon enn massen alene skulle tilsi. Uranus har en stor radius i forhold til massen sin, mens Jupiter har en enorm masse som mer enn kompenserer for sin egen store radius — derfor ender Jupiter opp med høyere overflategravitasjon.
Solen har en enorm masse — mer enn 300 000 ganger jordens masse — som langt overgår den ekstra avstanden radiusen gir. Dette gjør at overflategravitasjonen på Solen blir nesten 28 ganger så sterk som på Jorden, langt høyere enn på noen av planetene i solsystemet.