Arbeidsdager-kalkulator
Regn ut ekte arbeidsdager mellom to datoer — virkedager der norske offentlige helligdager, inkludert den bevegelige påsken, er trukket fra.
Hvordan bruke arbeidsdager-kalkulatoren
- Velg startdatoen.
- Velg sluttdatoen.
- Kalkulatoren teller automatisk mandag–fredag i perioden, og trekker deretter fra norske offentlige helligdager som faller på en ukedag.
Slik regnes arbeidsdagene ut
Kalkulatoren går gjennom hver dag i perioden og teller den som virkedag hvis den ikke er lørdag eller søndag. Deretter trekkes det fra én dag for hver offentlige helligdag som faller på en av disse virkedagene:
De fleste norske helligdager har faste datoer, men flere av dem — som skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag og 2. pinsedag — regnes ut fra 1. påskedag, som er en bevegelig helligdag. Påsken følger månekalenderen: 1. påskedag er alltid den første søndagen etter første fullmåne på eller etter vårjevndøgn, og kan derfor falle hvor som helst mellom slutten av mars og slutten av april. Kalkulatoren bruker en standard astronomisk formel (Meeus/Jones/Butcher-algoritmen) for å finne datoen for et gitt år.
Helligdagene som regnes med er: 1. januar (nyttårsdag), skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, 1. mai (arbeidernes dag), 17. mai (grunnlovsdag), Kristi himmelfartsdag, 2. pinsedag, 25. desember (1. juledag) og 26. desember (2. juledag). 1. påskedag og 1. pinsedag faller alltid på en søndag, og trenger derfor ikke telles separat siden søndager allerede er utenfor virkedagene.
Bevegelige helligdager gjør at antallet varierer mellom år
Antall arbeidsdager i et år er ikke konstant. Flere norske helligdager er knyttet til påsken, som flytter seg mellom mars og april, og de øvrige faste helligdagene kan falle på en helg — der de i praksis «forsvinner» uten å gi fri. Et år der 1. mai og 17. mai begge faller på en lørdag, har derfor to arbeidsdager mer enn et år der de faller midt i uken.
Det er dette som gjør at antall arbeidsdager per måned svinger, og at en måned kan ha merkbart flere fakturerbare dager enn den samme måneden året før. For timebasert fakturering, budsjettering og kapasitetsplanlegging er det derfor tryggere å telle faktiske arbeidsdager for det konkrete året enn å bruke et gjennomsnitt.
Ofte stilte spørsmål
Hvilke helligdager er inkludert i beregningen?
Nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, arbeidernes dag (1. mai), grunnlovsdag (17. mai), Kristi himmelfartsdag, 2. pinsedag, 1. og 2. juledag. Helligdager som alltid faller på en søndag (1. påskedag og 1. pinsedag) er ikke telt separat, siden søndager allerede er ekskludert som helg.
Hvorfor faller påsken på ulik dato hvert år?
Påsken er knyttet til månefasene, ikke til en fast kalenderdato. 1. påskedag er den første søndagen etter første fullmåne på eller etter vårjevndøgn, noe som gjør at påsken kan falle mellom slutten av mars og slutten av april fra år til år.
Tar kalkulatoren hensyn til julaften og nyttårsaften?
Nei. Julaften (24. desember) og nyttårsaften (31. desember) er ikke offentlige helligdager i Norge, selv om mange bedrifter gir fri eller redusert arbeidstid disse dagene som en avtalefestet ordning. Sjekk med arbeidsgiveren din for slike lokale avtaler.